Konkurranseidretten

Alt startet som en bevegelseskultur i England, og i løpet av et århundre har det utviklet seg til å bli det vi i dag forbinder med idrett, en utøver som har et enormet støtteapperat bak seg. Et slikt støtteapparat innebærer trenere, leger, psykologer, utstyr og sponsorer. Utøveren selv spiller en liten brikke i spillet. Er denne fordelingen riktig? Er dette en sunn utvikling?

Samfunnet legger et veldig stort press på det å være best. Vi kan ta ski VM i Oslo 2011 som et eksempel. arrangørene har diskutert hvor mange gull Norge skal ta. "Vi bør klare å ta 4 gull i løpet av arrangementet". Dette ble sagt på sportsnyhetene en tid tilbake. Her legger de et enormt press på idrettsutøverne. Målene bør settes av idrettsutøveren selv, ikke av noen andre.

Vi mener at toppidretten har utviklet seg fra å handle om glede til ha et større fokus på penger og resultater. Egenverdi har blitt nytteverdi.  Vi synes det er en trist utvikling.

Men det er tross alt masse positivt med konkurranseidrett, slik den er i dag. Konkurranseidretten fører til en globaliseringog en følelse av fellesskap på tvers av langegrensene. Ta VM i fotball i Sør-Afrika i sommer som eksempel. Under finalen satt mange hundre millioner å så på, verden var engasjert i samme sak. Det er ikke ofte verden er samlet på den måten, og vi kan si at idretten samler oss!

Hva mener du om denne utviklingen?